Vitamin A

A-vitamin deles inn i to grupper; retinoider og karotenoider. 

Blandt retinoidene finner vi retinol som er vitamin A med en alkoholgruppe. Det kalles all-trans-retinol fordi molekylkjeden er "rak" (trans=rak). Molekylet er litet og fettlöselig. Det har en ringstruktur og en karbonkjede med konjugerte dobbeltbindinger (konjugert kan man tenke på at det betyr oftest at bindingene er annenhver dobbelt bindet).

All-trans-retinol

Retinal er en annen retinoid, som istedenfor en alkoholgruppe har en aldehydgruppe. Det virker i retina (navnet gjörer det lett å huske: retinal -> retina). Retinal finnes i to former: all-trans-retinal og 11-cis-retinal.

All-trans-retinal

11-cis-retinal

En siste form av retinoid er retinsyre, som er oksidert retinal. Det har en karboksylgruppe og det virker i cellekjernen i genreguleringen. Her har vi all-trans-retinsyre og 9-cis-retinsyre.

All-trans-retinsyre

9-cis-retinsyre

I vår mat finner vi vitamin A-retinolmolekylet fosteret med en fettsyre (for eksempel så finnes det i smör, margarin, kjött, lever, h-melk og ost). Det kalles for retinylester. Retinylpalmitat, retinyloleat og retinylstearat er retinylester.

Retinylpalmitat

Av karotenoider er den viktigste betakaroten. Betakaroten er to sammenhengende retinolmolekyler, og vi finner det i grönne, orange og röde grönnsaker og i orange og röde frukt. Betakaroten er mindre biologisk aktivt enn retinol, så for å få samme verksamme mengde trenger man å spise 12 ganger så mye betakaroten enn retinol (12:1).

Betakaroten

Det finnes 50-60 andre ulike karotenoider som kan omdannes til vitamin A, men de har enda lavere biologisk effekt enn betakaroten (24:1 mot retinol). For eksempel alfa-karoten (finnes i gulrot, mais, gresskar) og beta-kryptoxantin (finnes i sitrusfrukter, paprika, papaya).

Anbefalinger

Kvinner 700 ug
Menn 900 ug
Övre grense 3000 ug (=3 mg)
Vanlig inntak (Norkost) 1010 (menn), 770 (kvinner)

1 RE (retinolekvivalent) = 1 ug (mikrogram) retinol = 12 ug beta-karoten = 24 andre karotenoider
1 UI (International Unit) (IE=Intenationell Enhet) = 0,3 ug retinol

Måling av vitamin A-status skjer med blodpröve. Referanse 1,05-2,8 uM.
<1,05 uM: suboptimalt
<0,7 uM: mangel
<0,35 uM: alvorlig mangel

Fordöyelse og absorbsjon

Retinylester:
70-90% tas opp
Kan ikke nedreguleres
Fölger fettabsorbsjonen
Spaltes til retinol og inngår i micellene

Karotenoider:
5-50% tas opp
Opptak öker ved varmebehandlig (se ketsjup)

Utskillelse

Retinsyre og retinol konjugeres med glukuronsyre. Dette gir et mer vannlöselig kompleks som skilles ut i feces via gallen. Utskillelsekapasiteten er begrenset.

Hovedfunksjon

A-vitamin er viktig i vekst og utvikling (fosterutvikling, epitelceller og immunfunksjon) og i synsprosessen. Det virker ved å regulere gentranskripsjon og som strukturell komponent.

Ved gentranskripsjon bindes all-trans retinsyre ikke-kovalent til kjernereseptorer. Det er sex varianter av kjernereseptorer (RAR, RXR med alfa, beta, gamma). Bindingen förer til aktivering av reseptorer som er transkripsjonsfaktorer. Transkripsjonsfaktorene bestemmer hvilke gener som skal uttrykkes (=hvilke proteiner som skal produseres). A-vitamin er altså viktig for vekst og differensiering i hele kroppen, ikke minst ved fosterutvikling. Da påvirker det utviklingen av hjernen, ryggmargen, ansiktet, hjertet, skjelettet, lever og huden. Premature barn har ofte A-vitaminmangel: mangelfullt spesialiserte epitelceller i lunger og bronkier. Det kan före til nedsatt lungefunksjon.

I synsprosessen

Mangel og toksisitet

Mangel kan gi: nattblindhet og blindhet, nedsatt immunforsvar og ökt dödelighet. Toksisitet: benskjörhet. Av både for lite og for mye A-vitamin kan man få hudproblemer, fosterskade og död.

Grupper som er mer utsatt for A vitaminmangel enn andre er de som har absorbsjonsproblemer (fremst av fett) (cystisk fibrose, Crohn's sykdom, slankeopererte), de som har lavt inntak av retinol og fett i kosten: veganer (retinolformen er enklere at ta opp en karotenoidformer), og alkoholikere (leversykdom). Også folk med höy infeksjonsfrekvens rammes oftere: infeksjoner reduserer appetitt og gir ökt turnover av vitamin A.

Ved nattblindhet har man A-vitaminmangel og det gjör at rodopsin i stavene i öyet ikke vil aktiveres. Ved langvarig A-vitaminmangel förer intörking (xerose) av öyets slimhimme og hornhinne til xeroftalmi. Hornhinnen kan videre keratiniseres, det blir betennelse og sår og når hele hornhinnen er angripet blir man blind (keratomalaci).

Nedsatt immunforsvar kan man få dersom man har mangel på grunn av at deling og differensiering av celler i hud og slimhinner er viktig for immunforsvaret. Det kan före til keratinisering av epitel: follikulaer keratose (törr, keratinisert hud) og gåsehudliknende utseende. Slimproduserende celler blir plateepitel hvilket gir ökt infeksjonsfare for: luftveisinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, diaré og meslinger. (Altså kan dette bli en "ond sirkel".)

Vitamin A i form av retinol og retinsyre kan före til alvorlig forgitning. Når kapasiteten til retinolbindende protein (RBP) er mettet, blir cellene eksponert for ubundet retinol. Store mengder vitamin A (>1500 ug/dag) kan öke risiko for beinskjörhet. Symptomer ved langvarig inntak på 10 ganger anbefalingen: skjelettsmerter og ökt bruddhyppighet, oppkast, anoreksi, kvalme, irritabilitet, hodepine, håravfall, törr hud, skjöre negler, unormal leverfunksjon. Syntetisk A-vitamin er farligst! Gravide/ammende bör vise saerlig stor forsiktighet ved bruk av A-vitamin-produkter (for eksempel retinsyre mot acne) da man er usikker på hvor mye som overföres til placenta/skilles ut med brystmelken.

NB: Hyperkarotenemi farger underhudsfettet gult, er reversibelt og ikke farlig (karotentabletter).

WHO om vitamin A-mangel

Det er et folkhelseproblem  i mer enn halvparten av alle land, saerlig i Afrika og Söröst-Asia. Rammer saerlig små barn og gravide kvinner i lavinntektsland (tilstrekkelig inntak av vitamin A kan öke mors og barns overlevelse i höyrisikoområder).

Hvert år får ca 5 000 000 barn xeroftalmi; av disse blir ca 500 000 blinde. Halvparten av dem dör innen 12 måneder etter synstapet. Mangel på vitamin A er den viktigste forebyggbare årsaken til blindhet i verden.

A-vitamin/Beta-karoten og kreft

Vitamin A brukes i behandling av leukemi. Man har også sett at höye plasmanivåer av karotenoider er assosiert med redusert risiko for lungkreft. MEN, tilskudd av 20-30 mg beta-karoten daglig gir ökt risiko for kreft i lunge og mage hos röykere og asbestarbeidere. Så tilskudd anbefales ikke generelt mot kreft, og det selges heller ikke på apotek i Norge (gjorde det för).

Kilde: Forelesing av Christine Henriksen, klinisk ernaeringsfysiolog
Bilderkilder: wikipedia.com, chemicalbook.com

Start/om meg/om bloggen

Hei!

Jeg starter bloggen med å fortelle at jeg er en svensk jente som har bosatt meg i Oslo siden flere år, og jeg studerer ernaeringsfysiologi på en skole her i byen. Jeg skriver på norsk fordi jeg önsker å laere meg å skrive plettefri norsk og jeg skriver fordi jeg trur jeg laerer bedre da. Det ligger også i mitt interesse å formidle kunnskap, noe som jo er bra hvis man har tenkt å bli naeringsfysiolog og hjelpe folk :)

Studiene går over tre år og det förste året består i Medisin grunnfag, noe som jeg er ferdig med da jeg er inne på år to nå som jeg starter bloggen. År to og tre er ren ernaeringsfysiologi, og det er der jeg begynner å skrive innlegg.

Vi begynner med vitaminer! A, B, C, D, E og K!